Ja, ja... Tenkte jeg skulle prøve å lage min helt egen blogg...min hemmelige blogg...En blogg der ingen vet hvem jeg er, der jeg kan få utløp for mine innerste tanker...de jeg ikke vil dele med noen som kjenner meg...
Jeg er en kvinne i beste alder, forlovet og har barn i alderen 13-18 år. Valgte navnet Romana, fordi det høres romantisk ut, er spansk og betyr "kjære rose". Jeg er jo en romantiker og en drømmer og ønsker at alle dager skal bli som en dans på roser, med kos og klem og latter og glede <3 <3 <3
Tenkte det kunne bli som en dagbok... Men som den godt voksne kvinnen jeg er, med mine tilhørende datakunnskaper, skjønte jeg raskt at det ikke er bare bare å starte en blogg. Mye å lære her altså.
Vel, dette blir da mitt prøveinnlegg...så får vi se hvordan det går.
Familieferie, de lux...
Er det mulig å være sammen, hele familien, 24/7 i mer enn en uke uten konflikter? Man reiser på ferie med en romantisk drøm om at "nå skal vi endelig ha tid sammen, og kose oss glugg i hel - KVALITETSTID <3 Dag en - alle er spente og i godt humør. Vi synger i bilen, vitser, kniser og ler :D Koselig :) Dag to - fortsatt kjekt å være sammen :) vi bader og soler oss, spiser ute og koser oss :D (Men en av denne herlige gjengen begynner å nevne så smått om vi virkelig må gjøre dette (badestranda) flere dager? Jeg kjenner igjen den tonen - klok av erfaring fra tidligere år... Dag tre, masingen starter, når skal vi til tusenfryd, når skal vi til Sverige å kjøpe godteri?? Jeg vil gjøre ditt og jeg vil gjøre datt.... Synkronisert tror du?? Vel ikke akkurat! Barna vil forskjellige ting, pappsen vil gjøre noe annet, og mor....ja, mor... må ta på seg diplomatrollen og megle som best hun kan....Kanskje det skulle bli neste yrkeskarriere? Begynner å få noe erfaring etterhvert....
Vel, som du forstår - ferie, familie 24/7 = slitsomt...kvalitetstid går over til mer kompliserte kompromisstid.
Kjente i dag, etter over en uke sammen at kroppen og hjernen ikke var enige i å megle lenger. Verka i kroppen, trett og lei. La meg på sofaen og kapitulerte - grei dere selv. Været har ikke vært på topp og alle har vert inne. Mer og mer irritert over pappsen, som viser seg å være komplett uselvstendig og egoistisk. Jeg: "Kjære, kan du ordne middag i dag?" Min kjære: "Hva mener du? her er rester fra i går?" Tror du det var nok mat til alle der? NEI!, men det var jo nok til ham. Etter litt demonstrasjon fra meg, som forventer at han skal kunne, i en alder av litt eldre enn meg, TENKE SJÆL.... Drar han på butikken og kjøper spaghetti og kjøttdeig....400 gram kjøttdeig, til 8 personer.....Jeg tenker at barna får iallefall forsyne seg først, slik at iallefall de får mat....Han tenker: "Nå må jeg iallefall forsyne meg først, slik at iallefall jeg får mat"... Etter middagen ender det med at jeg, selv om jeg har klart sagt ifra om at jeg ikke er i form, vasker opp og rydder. Hva gjør han når jeg har ryddet opp? Går i kjøleskapet og forsyner seg med dessert..."Har barna lyst på dessert?" Spør jeg...hint, hint? Jeg vet ikke, får jeg til svar... Hvem har sagt at menn er egoistiske??
Jaja, har iallefall fått lettet hjertet noe, så får vi se hva som skjer i morgen, når vi ENDELIG SKAL PÅ TUSENFRYD. DA SKAL VI KOSE OSS DA<3<3<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar